I 1995 overtok Blaker og Sørum historielag Slora Mølle.

Mølla er påkostet betydelige beløp i bygningsmessig restaurering, men fortsatt gjenstår det mye arbeid. Det unike ved mølla i museal sammenheng er at den tekniske utviklingen kan følges helt fra vasshjulet og opp mot det moderne anlegg med turbindrift.

Slora Mølle i 2020. Foto: Odd Mobæk

Slora Mølle står i dag slik den ble oppført i 1908 i 2 ½ etasje med ca. 100 m2 gulvflate. Bygningen er i reisverk med utvendig panel. Sperrene i taket er håndtelgede og antakelig fra et eldre hus. Møllas første etasje inneholder transmisjonene og en frørensemaskin.

I annen etasje er det en steinkvern for maling av formel, valsestol og skallemaskin. I lofts-etasjen er sikteanlegget for valsestolen og heisanordningen for kornsekkene. I et eget rom er det montert en petroleumsmotor som reserve. Motoren er fra 1921, men montert på Slora mølle etter 1945. Til anlegget hører det også en dam med demning av betong og naturstein. Fra dammen fører et ca. 35 meter langt trerør ned til turbinen. 
 
Møllevirksomheten i Slorafossen er så gammel at ingen kjenner alderen. I 1666 het det at Toreid hadde kvern til gardens bruk. I 1723 heter det til gardens bruk og noe for andre. Den var så betydelig at den ble lagt i egen skyld i 1680. Sagbruk har det vært i Slorafossen helt fra 1500-tallet. Men historien om sagene i Toreidelva skal vi la ligge i denne omgang. Først i 1735 er Slora brukt som navn på bostedet ved fossen, da Ole Johansen og Guro Knutsdatter 3. april bar sønnen Johannes til dåpen i Blaker kirke.

Slora som moderne mølle ble anlagt i 1750 av Gudmund Hansen Thoreid, som i ungdommen var kommet til Hareton i Aurskog som dragon, men som omkring 1740 bosatte seg på Slora. Proviantforvalter Brochmann ved Blaker skanse var gjennom pant blitt eier av flere parter i Toreid. I 1756 kjøpte han fossen i Slora og damholdsstedet for 100 riksdaler. Han tok da også over mølla. Men i kvernskattregisteret fra 1773 heter det at mølla på Toreid var ødelagt. I 1777 fikk Brochmann skjøte både på Toreid vestre og søndre.

De tidligere eierne brukte gardene som Brochmanns leilendinger. Ved auksjon i proviantforvalter Brochmanns dødsbo i 1788 fikk de kjøpt gardene tilbake.

I Anker-familiens eie
Engebreth Øiseth på Kjernsmo kjøpte saga og mølla på Slora, men solgte den i 1791 videre til Jess Anker i Christiania. Skjønnsretten sa at det til plassen Slora hørte både ”en skjønn jord-vei” og et betydelig vannfall hvor det ble drevet kvern, og en sag som fikk av det beste tømmer i landet.

En tid var mølla på andre hender enn de som eide saga, men Jess Anker eide begge deler. Jess Anker bygde ut møllebruket i Slora, så det fikk tre par sammalings- og en siktekvern.  I 1799 var den delvis forandret, for da hadde en fått grynkvern i stedet for den ene sammalings-kvernen. Da Jess Anker døde, overtok broren Bernt Anker, Norges rikeste mann på den tida, mølle og sag i Slora, og fra konkursboet i hans stiftelse, Det Ankerske fideikommis, ble det hele i 1819 solgt til brukseier Amund Olsen Nordby i Christiania. For hans dødsbo i 1848 ble det holdt takst over eiendommene.

Nye eiere
Jordveien på Slora ble da verdsatt til 1200 spesiedaler. Plassen var svært velbygd og husene ble taksert til 300 spesiedaler. Omkring 1850 ble det ved siden av møllebruket drevet sagbruk, garveri og stampe på Slora. Ca. 1860 ble mølla kjøpt av Ole Amundsen Lier. Han solgte den videre til Olaves Olsen i 1903. Kristian Nordby kjøpte mølla i 1906, og den ble da igjen skilt ut fra saga.

Brann og ny mølle
I 1908 brant den gamle mølla, og en ny møllebygning ble bygd opp om lag som den står i dag. I 1934 solgte Kristian Nordby mølla til sin sønn, Olav Kristiansen, som drev mølla helt fram til sin død i 1961.

To ganger har Slora mølle brent ned til grunnen. Første gang i 1897 og annen gang i 1908. Mølla er opp gjennom årene blitt modernisert flere ganger, siste gang i 1939, da det ble montert inn et fullt moderne plansikteanlegg. Samtidig ble det også satt opp anlegg for rensing av såkorn. Ved Olav Kristiansens død forelå det planer om ny utvidelse og ombygging.

Historielaget har overtatt mølla fra Olav Kristiansens barn. Det har i hovedsak blitt drevet leiemaling av korn på mølla. Det vil si at distriktets gardbrukere leverte inn korn og fikk varer av sine egne produkter tilbake. Produksjonen omfattet maling av korn til formjøl, grøp, grovt- og finsiktet mjøl av hvete, rug, hele og halve bygg-gryn, hvete-gryn, semulegryn og havregryn, samt rensing og beising av såkorn. Det arbeidet som regel 2 – 3 mann på mølla.

  • Olavsrosa. Slora Mølle ble tildelt denne utmerkelsen i 2018. Les fin artikkel i magasinet Kulturarven nr. 83 - 2018 nedenfor (pdf).