Julemat-tradisjoner er egentlig et spørsmål om muligheter, tilbud og etterspørsel. Blir mulighetene og tilbudene større, blir den maten og det drikke som skulle være til festbruk raskt hverdagslig.
De som ønsker å etablere faste julemattradisjoner i sin familie, må derfor lage sine egne basert på de tidligere generasjoners tradisjoner. I det følgende blir julemattradisjoner fra Romerike presentert, slik vi har funnet dem i trykte opptegnelser eller gjennom muntlige kilder. Kunnskapen om de gamle tradisjonene kan kanskje hjelpe oss til å bygge opp våre egne. I denne artikkelen skal vi begrense oss til å se på ølbrygging og bakverk.
Ølbrygging
Mange kunne kunsten å brygge øl. De brygget matøl. Ellers ble det laget mjød av honning eller sirup og krydret med humle eller einerlåg. Det ble gjerne brygget ca. 3 uker før jul.
Ølet ble oppbevart på tretønner. En såuns, et rør med trepropp i, var ølkranen i tønna.
Det finnes ingen nåværende ølbryggertradisjon på Romerike. Det nærmeste vi kommer er sirupsøl eller Tomtebrygg, som lages av ekstrakt vi får kjøpt i butikkene. For mange er nettopp hjemmebrygget øl en tradisjon de vil ta vare på. Men de fleste kjøper nok øl i dagligvarehandelen, da gjerne solgt som juleøl, en fyldigere type enn den som vanligvis blir solgt.
Dette er et lite utdrag av artikkelen til Annie Selle, Innomhus 1995, om mattradisjoner på Romerike, som ble presentert i Sørum-Speilet i nr. 2-1996 og nr. 6-1997.
Les mer i PDF-filen nedenfor.
