I år inviterte Blaker og Sørum Historielag, Sørum Bygdekvinnelag og Frogner kirke til felles markering av Olsok den 29. juli.
Tekst: Randi Fjørstad. Foto: Ingun Orderud og Helge Seiertun.
Markeringen startet med vesper/gudstjeneste i Frogner gamle kirke kl. 18, og fortsatte med foredrag om «Pilegrimstradisjoner i vår tid» i Frogner «nye» kirke, som fyller 100 år i år. Jubileet skal feires senere i høst.
Drøyt 100 personer fant veien til arrangementet. Den gamle middelalderkirken var fylt til randen da biskop emeritus Tor B. Jørgensen innledet gudstjenesten med å fortelle om Olav den hellige, som falt i slaget på Stiklestad denne datoen i år 1030. Om fem år er det hele 1000 år siden Olav den Hellige døde.
Jørgensen tok utgangspunkt i at mye er uklart rundt Olav den helliges liv og virke, men at sagaene forteller at da han døde ble han ført til Nidaros ved Nidelvens bredd. Der ble han gravlagt ved Klemenskirken. Dette var en kirke bygget av tre, og var den første kirken bygget i Trondheim. Ifølge sagaene begynte det å skje mirakler ved graven, og det førte til krav om at Olav måtte få et mer verdig gravsted. Ett år og fem dager etter slaget på Stiklestad ble derfor kisten gravd opp og plassert over høyalteret i Klemenskirken. Det tok ikke lang tid før pilegrimer begynte å valfarte til Olavs grav. Interessen ble forsterket da skrinet med levningene senere ble flyttet til høyalteret i den storslagne Kristkirken, og ytterligere forsterket da det i år 1152/1153 ble opprettet bispesete i Nidaros.
Etter gudstjenesten, som ble avsluttet med vakkert orgelspill av kantor Daniel Bjørlo, gikk alle over til Frogner nye kirke.
Per Stykket, leder i Blaker og Sørum Historielag, ønsket alle velkommen, og fortalte at historielaget i år ble den glade mottaker av hele kr 93 941,00 fra Romerike Sparebanks Lokalbidrag. Historielaget hadde meldt inn et tiltak om å ruste opp pilegrimsleden som går gjennom deler av Sørum og Frogner. Dette tiltaket hadde mange av bankens kunder gitt sin stemme til, så på sensommeren/tidlig høst i år skal arbeidet starte.
Så var det tid for «Pilegrimsvandring i vår tid» med Asbjørn Langeland. Et stort og interessant tema om en gammel kristen tradisjon som har fått nytt liv i vår tid. Langelands egen interesse for pilegrimer og leden som går gjennom Frogner fødtes i møte med to gjennomvåte og frosne pilegrimer. Han møtte dem en kald oktoberdag i 2013. De to vandrerne var fra Australia og lette etter et tørt overnattingssted. De så mørkt på å overnatte nok en natt i et vått telt. Det endte med at han kjørte dem til Arteid på Kløfta. Der har pilegrimene fra Australia i takknemlighet skrevet i gjesteboken at de endte der ved hjelp av en god samaritan! Ingen dårlig attest.
Olav Haraldsson døde som nevnt under slaget på Stiklestad i 1030. Allerede året etter ble han erklært helgen. Det førte til at pilegrimer fra hele Norden begynte å valfarte til Olav den helliges grav. Både kirken og andre styringsorganer la til rette for det. Vandringene førte til etablering av overnattingssteder i fjellheimen. Pilegrimskirken på Dovrefjell (Øysteinskirken på Hjerkinn) ble bygget ca. år 1300. I år 1070, førti år etter at OIav ble erklært martyr og helgen, skrev erkebiskopens sekretær, historikeren Adam av Bremen: «Ved hans (Olav den helliges) grav virker Herren den dag i dag med de største helbredelsesundere. Og folk som tror at de kan hjelpes gjennom den hellige manns fortjenstfulle gjerninger, strømmer dit langveis fra».
Men så kom Martin Luther (1483-1546). Han tok sterk avstand fra all helgendyrkelse og alle former for pilegrimsreiser. I den protestantiske delen av Europa ble pilegrimstradisjonen nesten borte helt fram til vår tid. Reformasjonen i 1537 førte til forbud mot pilegrimsvandringer og olsok-feiringer. Tross forbudet fortsatte enkelte bygder å holde tradisjonen i hevd uten at myndighetene grep inn. Etter å ha ligget i dvale i flere hundre år våknet interessen for nasjonale tradisjoner i kunst og diktning, og for kunnskap om det religiøse liv i middelalderen. I 1897 ble Trondheim 900 år. Da sto Bjørnstjerne Bjørnson og Christoffer Bruun i spissen for en stor olsok-markering. Men Nidarosdomen fikk de ikke bruke til feiringen den gangen. Den protestantiske kirken mente nok på den tiden at olsok-feiringen var for katolsk.
I 1930 ble 29. juli offentlig flaggdag i Norge. Samme år, på 900-årsdagen for slaget på Stiklestad, ble Olsok for første gang etter reformasjonen feiret som festdag i den norske kirke.
Under krigsårene 1940-45 brukte imidlertid Quisling og partiet Nasjonal samling «Olavsarven» og de gamle symbolene knyttet til den. Det førte til at olsok-tradisjonene i Norge lå døde i flere år. I motsetning til den protestantiske kirke har både den romersk-katolske kirken og den ortodokse hatt ubrutte pilegrimstradisjoner opp til vår tid (med unntak for Sovjet-perioden).
I Norden har Færøyene lagt sin nasjonaldag til 29. juli. Der kalles dagen for «Olavsøka». Navnet stammer fra det norrøne «Olavsvaka» og betyr våkenatt for Olav. I Norge er Olav den hellige og Olsok inspirasjonskilden til bl.a. Stiklestadspelet, fremført første gang i 1954. I Tylldalen ble det satt opp et spel i 1975, som bygde på gamle pilegrimstradisjoner i Østerdalen. Dette er bare to eksempler av mange.
Langeland avsluttet foredraget sitt med en fin presentasjon av pilegrimsovernattingssteder langs leden i Sørum og litt inn i Ullensaker. Han hadde også samlet tall fra 2024, og kunne fortelle at vandrere som ankom Nidaros Pilegrimsgård i 2024 kom fra 39 land. 74 % av disse fordelte seg på Tyskland, Norge, Nederland, Sverige og USA. Fordelingen mellom kvinner og menn var 54 % kvinner og 46 % menn. Aldersfordelingen var 39 % 20-49 år, 47 % 50-69 år og 6,25 % var mellom 70-79 år. Og som Langeland nevnte: 80-åringer går også, men de slår ikke ut på statistikken. Langvandrere ut fra Oslo (de som går hele leden fra Oslo til Nidaros under ett) har økt jevnt og trutt. En oversikt fra perioden 2010 til 2024 viser under 100 registrerte vandrere i 2010 og 2011, ca. 400 vandrere i 2016 og 2017, litt over 600 i 2019. Så kom koronaårene og tallet sank til under 300 i 2021, for så å stige betraktelig de neste tre årene. I 2024 ble det registrert over 900 langvandrere ut fra Oslo.
En fin gudstjeneste i gamlekirken og et interessant foredrag i nykirken ble avsluttet med god rømmegrøt og rød saft, laget og servert av Sørum Bygdekvinnelag. Folk hygget seg og tok seg god tid til en prat. Ute var sommerens hetebølge over og lungene kunne fylles med deilig frisk luft. Bedre kan det knapt bli.
Rømmegrøt er godt.
