To pilegrimers opplevelser - medlemsmøte 21. april

To pilegrimers opplevelser - medlemsmøte 21. april

Publisert av Lillian Mobæk den 29.04.22. Oppdatert 30.04.22.

Historielagets medlemsmøte på Kroa i Lørenfallet ble et fint og interessant møte med pilegrimene Ingerid Havig og Jonas Strandbakken. Sommeren 2021 vandret de 64 mil fra Oslo til Nidarosdomen i Trondheim. Den første 70 år gammel, den andre 30 år.

De kjente ikke hverandre på forhånd, og de gikk ingen dagsetapper sammen. Den ene brukte 29 dager på turen, den andre 35. 

Felles for dem var at ønsket om å gå pilegrimsleden hadde vokst frem over lang tid. De hadde nølt, og utsatt beslutningen flere ganger, men så endelig bestemt seg. Det de også hadde felles var ønsket om å gå alene. Begge ville møte den utfordringen det er å være alene over lang tid, trene på ikke å bekymre seg for morgendagen. Trene seg på å vandre og se, ikke rushe av gårde. 


Leden
Det er mange startpunkter for pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim. Ingerid startet fra Høvik, og Jonas fra Lommedalen. Begge hadde valgt ruta som går via Sundvollen, Brandbu, langs Mjøsa forbi Gjøvik, Gudbrandsdalen og videre over Dovre. De møttes allerede på en av de aller første overnattingene og ble kjent. Senere krysset deres veier seg bare noen få ganger, de utvekslet erfaringer og holdt sms-kontakt.

Om leden har de bare godt å si. Løypa er veldig godt merket med røde kors, Olavskorset som er et kløverbladkors. Norge er fullt av severdigheter og historiske steder, og de ble alltid godt mottatt og ønsket velkommen. Langs leden bor det folk som gjennom generasjoner har møtt pilegrimer med et åpent sinn og en åpen dør. 

Kirker og overnattingssteder er lagt godt til rette for de som ønsker å gå pilegrimsleden, enten hele eller deler av den. Denne turen gikk under koronatiden, og da måtte man bestille overnatting på forhånd – om man ville sove innendørs. Så noen netter ble tilbrakt i telt og gapahuk, og det krever litt mot å overnatte alene ute. 

Boken «Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim – en praktisk guide for vandringen», skrevet av Bjørn Ivar Voll og Ellen Rykkja Gilbert, ble anbefalt av både Ingerid og Jonas, og var god å ha med på turen, med mange gode råd, kart og beskrivelser. Bl.a. et godt råd om å ta med lette, sammenleggbare staver, og lett sekk! 

Erfaringer

Hva sitter de igjen med – snart et år etter turen? Ingen av dem angrer på turen. Det hadde vært en flott opplevelse, selv om den til tider var slitsom, beina verket og gnagsår måtte behandles. Begge hadde fått øvd opp evnen til å se, lukte, å tenke, være til stede i nuet. Og begge var enige om at da turen var over, og målet Nidaros var nådd, så skjønte de at det var selve vandringen som hadde vært målet – ikke det å komme frem, selv om dét også var stort og ga begge en god mestringsfølelse.


Åpne pilegrimskirker
Viktig på turen var det å komme til åpne kirker, hvor en kunne gå inn og hvile, meditere, og få vite litt om kirkens historie. Det er synd at mange kirker langs leden er stengt, men det krever en god del å ha kirkene åpne, med folk til stede som kan svare på spørsmål. 

På Frogner i gamle Sørum har vi en pilegrimskirke. Den lille vakre middelalderkirken fra slutten av 1100-tallet er bygget i stein, og kan ha vært bygd som gårdskirke i sin tid. Den ligger like ved nye Frogner kirke som ble oppført i 1925 i tømmer. Frogner pilegrimskirke er ikke åpen, men man kan ringe et telefonnummer og gjøre en avtale. Sånn sett er kirken tilgjengelig, men det krever litt ekstra planlegging å benytte seg av den muligheten, og blir nok lett droppet.

Jonas rundet av en interessant og hyggelig kveld med gode selvkomponerte viser og gitarspill, til glede for de 21 fremmøtte.

Jeg vil avrunde dette lille referatet Ingerids innledning på sitt foredrag: «I utgangspunktet var hverken Jonas eller jeg spesielt historieinteresserte, det var ikke derfor vi gikk. Men dét har vi blitt på denne turen, hvor kulturelle opplevelser har beriket oss hele veien. Og vi vil gjerne takke alle historielag rundt om i landet, som arbeider for å ta vare på vår felles kulturelle historie, vedlikeholder severdigheter, sprer informasjon osv.» 

Dette var ord som varmet historielagets styre – vi tar dem til oss og arbeider utrettelig videre.

Tekst og bilder: Randi Fjørstad