Den 18. august ble det holdt et interessant møte på Ålgård med besøk av fylkesarkeolog Reidun Aasheim. Hun snakket om de arkeologiske utgravningene som er foretatt i Sørum, spesielt i området rundt Sørum kirke, Sørum skole og Sørum Nordre.
Funn av usedvanlig mange kokegroper, hele 600, ildsteder og graver er funnet rett bak Sørum skole. Funnene viser at området har vært et stort og veldig sentralt sted i jernalderen.
Tekst og foto: Randi Fjørstad, Sørum-Speilet nr. 3 - 2021.
Et 40-talls interesserte medlemmer og andre fant veien til Ålgård denne torsdagskvelden, og det virker som om ingen angret på det. Reidun Aasheim var en engasjert foredragsholder, og forklarte dette selv med at hun ikke bare arbeider som arkeolog – hun er arkeolog - hele døgnet.
Med tilknytning til Sørum og Sudrheimsætten synes hun dette området er spesielt interessant, og har solide kunnskaper om utgravningene her. Det var lett for tilhørerne å merke det.
Fylkesarkeolog Reidun Aasheim, en engasjert foredragsholder.
Foruten funn av kokegroper og stolpehull, viste hun bilder av mange av de gjenstandene som er funnet rundt Ålgård, Sørum skole og Sørum Nordre. Et av de mest interessante funnene er av en Hedebymynt, funnet i 2015. Det er et veldig sjeldent funn. Til sammen er det funnet kun fire av disse myntene i Norge. Mynten viser en hjort og er fra vikingtiden.
Hun fortalte også litt om Haldenveien der den passerer Huseby på vei ned mot Lørenfallet. Den siste utgravningen fant sted et par hundre meter langs veien der i 2019. På dette området viser funnene at folk med stor sannsynlighet samlet seg til religiøse handlinger, til kulturelle aktiviteter, til handel, til løsning av tvister, og til sportsstevner.
Huseby var i vikingtiden gjenstand for besøk av konger. En er usikker på om gården tilhørte kongen på den tiden, eller om det tilhørte klosteret på Hovedøya, men det som er sikkert, er at det ble brygget øl på gården. På den tiden var det påbudt å drikke øl. Man kunne faktisk få bot hvis man ikke gjorde det. Det er ikke uten grunn at vi kjenner uttrykk som gravøl, barselsøl mv.
Aasheim kom også inn på mange andre ting – og hun fikk mange spørsmål fra interesserte tilhørere i salen. Og som Aasheim sa - hun har
stoff til mange flere slike kvelder, bl.a. om utgravningene på Blaker, så det kan godt være at historielaget inviterer til ny arkeologisk aften igjen om ikke lenge.
Det var interessant å høre om fordums stortid i ei bygd som i dag har blitt en utkant i en storkommune.
Kaffe og wienerbrød smakte godt.
Litt historie:
Bronsealder: ca. år 1800 f.Kr. – 500 f.Kr.
(Wikipedia opererer med år 1700 f.Kr., men ifgl. Aasheim bruker arkeologene 1800, så holder vi oss til det.)
Jernalder: ca. år 500 f.Kr. – 1030 e.Kr.
Vikingtid: ca. år 800 e.Kr. –1060 e.Kr.
Konger på den tiden:
Harald 2 Eriksson Gråfjel, 961-970 e.Kr.
Håkon Sigurdsson, ladejarl, 970-995 (uten dansk styre fra 986)
Eirik og Svein Håkonsson, ladejarler, 1000-1015 (med dansk styre)
Hovedøya (eller Hovedøen): cistercienserkloster, grunnlagt 1147, oppl. 1532, rett før reformasjonen.
